SUWI
Welkom by Universiteit Stellenbosch

 

 

SA se waterkrisis is mensgemaakhttp://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=3637SA se waterkrisis is mensgemaakJo Barnes<p>Dinsdag (22 Maart 2016) is Wêreld Waterdag. In ʼn meningsartikel in <em>Cape Times</em> op Dinsdag (22 Maart 2016) skryf dr Jo Barnes, Emeritus Senior Lektor in die Afdeling Gemeenskapsgesondheid aan die Universiteit Stellenbosch, dat Suid-Afrika se huidige waterkrisis mensgemaak is.</p><ul><li><span style="line-height:1.6;">Lees die volledige artikel hier onder of klik </span><a href="/english/Documents/newsclips/Jo%20Barnes_Cape%20Times_22March2016.pdf" style="line-height:1.6;"><strong>hier</strong></a><strong style="line-height:1.6;"> </strong><span style="line-height:1.6;">vir die artikel soos gepubliseer.​</span><br></li></ul><p><strong>SA's water crisis is manmade</strong></p><p><strong>Jo Barnes</strong></p><p>A lack of water impacts on every sphere of life. It affects health, economic production, jobs, safety and social stability, to name only a few.</p><p>The present drought in South Africa made the slogan of a better life for all impossible to attain in the foreseeable future. Our economy is already constrained and a lack of sufficient and safe water supplies will directly affect agricultural production, commercial opportunities and manufacturing capacity. Beyond those direct impacts, the secondary damage may even be greater. It becomes very difficult to keep families healthy, workers in regular employment and children in school when water pollution related illnesses affect so many people.</p><p>The drought highlighted the dysfunctional organisation of South African water supply and demand management. It also provided a convenient and easily identifiable excuse for the poor access to safe water supplies experienced by so many South Africans.</p><p>A drought is a weather-related occurrence  <span style="font-size:11pt;font-family:arial, sans-serif;"> </span><span lang="EN-GB" style="font-size:11pt;font-family:arial, sans-serif;">̶</span><span lang="EN-GB" style="font-size:11pt;font-family:arial, sans-serif;"></span>  one that South Africans know they can expect sooner rather than later. In fact, the present drought has been expected by meteorologists for at least a decade. The El Nino phenomenon associated with drought conditions is a very variable event and its appearance has been expected for at least 10 years. The government has been alerted to this risk for many years. In future, the expected accelerating changes in climate will make such weather-related crises much more common. It is to be hoped that the lessons learnt from the present crisis will help to improve an unwieldy system that is slow to adapt to new challenges.</p><p>In contrast to the major causes of drought, water supply and delivery are mainly management and service issues - man-made if you will. South Africa has a sophisticated system of water transfers and storage to counteract the patchy distribution of rainfall in the country. This system of water transfers is now being threatened by poor planning, fragmented and incoherent policies, as well as long-term lack of maintenance and prevention of water losses. Many of our big storage dams have structural issues while wastewater treatment and water distribution systems fail over wide areas on a daily basis.</p><p>Poor sanitation and improper water service delivery result in very high levels of pollution of our rivers and dams, excessive amounts of harmful nutrients in dams and increased costs to deliver safe drinking water in urban areas. Failing wastewater treatment infrastructure on its own is a substantial, but potentially preventable, source of pollution. This water pollution increases the risk of adding to the already very high case load of waterborne and foodborne diseases. A worrying aspect is the continuous rise of<em> E. coli </em>concentrations in our rivers to unacceptable levels and this situation is deteriorating in spite of governmental assurances that there is no crisis. A high level of this organism is a warning that such water is unsafe for human contact. At certain thresholds, such water also becomes unsafe for irrigation of fresh produce or watering of livestock. There is no common sense in polluting water in rivers only to spend more money and effort downstream to remove this pollution to make the water safe for use.</p><p>Unfortunately, it is already too late to avert some of the health-related crises that will accompany a severe shortage of safe, potable water. Food prices are set to increase substantially in the coming months, dropping thousands more families into food insecurity. This will seriously affect the urban poor as their main staple foods are maize and grains. Families already stressed by HIV/AIDS and other chronic health conditions will be disproportionally affected by both the increase in infection risks in their environment and the lack of affordable, nutritious food.</p><p>Municipalities are tasked under the present arrangements as implementing agents of water restrictions, which is the main response to the fall in water supplies in urban areas. In reality, this management practice appears to the ordinary home owner as if the municipality does not apply the restrictions to its own organisation. Phone calls to report leaking water mains are unanswered and the response times to fix visible water leaks are long. A leaking water main can spill more water down the street over the course of a few days than the inhabitants can hope to save over a few months. All these obstacles to co-operation from water users are deepening the crisis of confidence between users and water authorities. Municipalities face their own constraints, but better communication and more efficient service delivery will go a long way towards getting their users on their side.</p><p>The other official response in urban areas was to announce a substantial increase in the price of water sold to households. This increase works in a stepwise fashion. The more water that is used, the higher the punitive costs will be. It seems as if this approach was meant more to offset the loss of revenue from falling water sales than to act as a water saving strategy. This practice sends mixed messages to urban water users. Those who in the past already heeded the call to cut their water use as far as possible are 'rewarded' by higher rates.</p><p>One cannot manage what one has not measured. A lot more needs to be done to gather reliable data in sufficient detail to optimise water allocation to competing water users. Weather data are becoming less detailed as weather stations are being closed down. The question of how much water will constitute the bare minimum for important economic activities to continue has not even been touched. </p><p>The health burden alone of the present lack of stable water supplies makes it imperative for South Africa to use this drought to improve the political and management systems relating to water. Robert G Ingersoll, the 19<sup>th</sup> century American lawyer and environmentalist, said "In nature there are neither rewards nor punishments  ̶  there are consequences". We are not managing the consequences of this drought at all well.</p><p><em>*Dr Jo Barnes is</em><em> a former senior lecturer in the Division of Community Health at the Faculty of  Medicine and Health Sciences at Stellenbosch University.</em></p><p><strong>Foto</strong>: Verskaf/<span style="line-height:20.8px;">Wêreld</span>​bank​​</p>
Hoe volhoubaar is Suid-Afrika se grondwaterbronne?http://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=4595Hoe volhoubaar is Suid-Afrika se grondwaterbronne?Wiida Fourie-Basson<p>Dít is die groot vraag wat drie nagraadse studente van die Universiteit Stellenbosch (US) wil beantwoord. En dit wil hulle doen deur so veel as moontlik reënwater- en grondwatermonsters vanoor die hele land bymekaar te maak.</p><p>Maar hiervoor het hulle jóú hulp nodig. </p><p>Dr. Jodie Miller, 'n isotoopgeochemikus in die US se <a href="/afrikaans/faculty/science/earthsciences/Pages/default.aspx">Departement Aardwetenskappe</a>, sê Suid-Afrikaners is geneig om na grondwaterreserwebronne te draai in tye van droogte om te kompenseer vir onvoldoende reënval. "Met hierdie projek wil ons 'n model ontwikkel deur middel waarvan die verspreiding van hernubare grondwater in Suid-Afrika gekarteer kan word. Dit is baie belangrik om die omvang en aard van ons hernubare grondwaterreserwes te verstaan ten einde  óórontginning te voorkom en in plaas daarvan, 'n volhoubare bestuursplan te implementeer," verduidelik sy. </p><p>MSc-student Jared van Rooyen en HonsBSc-studente Yaa Agyare-Dwomoh en Zita Harilall, het nou vorendag gekom met 'n skarefinansiering- en burgerlike wetenskapsinisiatief om hulle projek te finansier. </p><p><strong>Skarefinansiering vir grondwatermonsters </strong></p><p>Met hierdie projek wat op 22 Februarie op die Suid-Afrikaanse skarefinansieringsplatform <a href="http://www.thundafund.com/project/knowyourwater">Thundafund</a> in aanvang neem, hoop hulle om R60 000 te in om die nodigste kostes te dek vir die oprig van 100 reënmeters as monsterversamelpunte.</p><p>Maar indien hulle R200 000 kan in, sal hulle hulle doelwit bereik: die oprigting van 300 reënmeters, sowel as die aanskaf van 'n dompelmeter. Hierdie instrument kos R15 000 en sal hulle in staat stel om die diepte van die grondwater in verskillende dele van die land akkuraat te meet. </p><p>Hoe meer monsterversamelpunte hulle in die navorsingsmodel kan insluit, hoe meer akkuraat gaan dit wees (sien die verskil op die twee kaarte hieronder):</p><p><img src="/english/faculty/science/PublishingImages/News%20items/B_100samplingpoints.jpg" alt="" style="margin:5px;" />  <img src="/english/faculty/science/PublishingImages/News%20items/B_300samplingpoints.jpg" alt="" style="margin:5px;" /><br></p><p>Die fondse sal ook gebruik word om monsters van bestaande boorgate te neem en 'burgerlike wetenskaplikes' te bemagtig om watermonsters te versamel. Elke burgerlike wetenskaplike sal sy of haar eie steekproefstel ontvang, asook die nodige versendingskoste om die watermonsters na Stellenbosch te stuur om geanaliseer te word.</p><p><strong>Die wetenskap agter die projek</strong></p><p>"Die modellering van grondwaterbronne is nie iets nuuts nie," verduidelik Miller. "Maar omdat Suid-Afrika geologies baie kompleks is, het ons meer plekspesifieke data nodig om 'n akkurate beeld te kry van wat besig is om met ons grondwater in die verskillende opvanggebiede te gebeur."</p><p>Sy sê daar is 'n wesenlike verskil tussen nuwe grondwater, jong grondwater en 'n derde kategorie waarna hidroloë verwys as fossielwater. Breedweg gestel is nuwe grondwater, water wat oor die afgelope 50 jaar deur reënval aangevul is. Jong grondwater lê al vir 'n paar dekades lank ondergronds, terwyl fossielgrondwater of diepwater vir millennia onaangeraak gelaat is.</p><p>Dit is dus belangrik om te weet én te verstaan hoe gereeld grondwater aangevul word, sodat bepaal kan word of dit 'n hernubare bron is of nie. Maar hoe stel jy vas wanneer laas grondwater aangevul is? <img class="ms-rtePosition-2" src="/english/faculty/science/PublishingImages/News%20items/B_Groundwatercycle_and_tritium.png" alt="" style="margin:5px;" /></p><p>Miller verduidelik: "Ons gebruik Tritium (<sup>3</sup>H), die radioaktiewe isotoop van waterstof om te bepaal wanneer water wat die grondwatersisteem binnekom, laas in kontak met die atmosfeer was. Tritium word in die stratosfeer natuurlik gevorm en reën uit op die aardoppervlak. Sodra dit die grondwatersisteem binnekom en van die atmosfeer geïsoleer word, ontbind dit teen 'n konstante tempo.</p><p> </p><p>"Hoe langer grondwater dus van die atmosfeer geïsoleer is, hoe laer is die tritiumkonsentrasie. Indien ons weet wat die tritiumkonsentrasie in reënwater is, en wat die konsentrasie in 'n grondwaterreservoir is, kan ons voorspel hoe gereeld die water aangevul word.</p><p>"Sodra ons dít weet, kan ons modelleer hoe hernubaar die bron is, sowel as hoe kwesbaar dit is vir variasies in die klimaatstoestande, soos byvoorbeeld vir 'n afname in reënval." </p><p>Met so 'n model sal hulle in staat wees om areas te identifiseer wat hernubare bronne het vir volhoubare landbou-ontwikkelings, sowel as daardie areas waar waterbronne beskerm moet word (sien grafika regs, gebaseer op Alley <em>et al</em> 1998<em>).</em></p><p><strong>Lang termyn grondwaterbestuurstrategie vir Suid-Afrika</strong></p><p>Prof. Eugene Cloete, Vise-Rektor: Navorsing, Innovasie en Nagraadse Studies by die US, sê grondwater word misbruik omdat dit verkeerdelik as 'n onbeperkte waterbron beskou word: "Dit is van die uiterste belang om die grondwatersiklus as deel van die watersiklus te verstaan ten einde hierdie waardevolle waterbron beter te bestuur."</p><p>Hierdie projek is die eerste stap om 'n volhoubare grondwater bestuurstrategie vir Suid-Afrika te ontwikkel, voeg Miller by.</p><p>Dit sal die eerste ondersoek in Suid-Afrika oor grondwaterbronne wees wat met behulp van skarefinansiering gedoen word en 'n burgerlike wetenskapsinisiatief inkorporeer.</p><ul><li>Besoek Thundafund by <a href="http://www.thundafund.com/project/knowyourwater">www.thundafund.com/project/knowyourwater</a> om die projek te ondersteun</li><li>Volg die studente se vordering op hul blog '<a href="https://weknowwater.wordpress.com/">We Know Water'</a>, op <a href="https://www.facebook.com/weknowwater/?fref=ts">Facebook</a> (soek vir 'We Know Water') of op Twitter <a href="https://twitter.com/we_know_water">@we_know_water</a></li><li>Indien u 'n boorgat op u eiendom het en aan die projek wil deelneem, kontak dr. Jodie Miller by <a href="mailto:jmiller@sun.ac.za">jmiller@sun.ac.za</a></li></ul><p><strong> </strong></p><p><strong>Onderskrifte</strong></p><p><strong>[weknowwater_group.jpg]</strong></p><p>Drie nagraadse studente van Stellenbosch Universiteit het met 'n skarefinansieringsprojek begin om R200 000 in te samel vir hul navorsing oor die volhoubaarheid van Suid-Afrika se grondwaterbronne. Van links na regs, MSc student Jared van Rooyen en mede BScHonns studente, Yaa Agyare-Dwomoh en Zita Harilall, saam met hul studieleier, Dr Jodie Miller. Foto<em>: Stefan Els</em></p><p><strong>[100samplingpoints.jpg & 300samplingspoints.jpg]</strong></p><p>Het jy 'n boorgat op jou eiendom? Word 'n burgerlike wetenskaplike en neem deel aan hierdie navorsingsprojek van die Universiteit Stellenbosch om die volhoubaarheid van Suid-Afrika se grondwaterbronne te ondersoek. Hoe meer monsterversamelpunte daar in die navorsingsmodel ingesluit word, hoe meer akkuraat gaan dit wees. <em>Grafika: Jodie Miller</em> </p><p><strong>[groundwatercycle and tritium.png]</strong></p><p>Tritium word in die stratosfeer natuurlik gevorm en reën uit op die aardoppervlak. Sodra dit die grondwatersisteem binnekom en van die atmosfeer geïsoleer word, ontbind dit teen 'n konstante tempo. Hoe langer grondwater dus van die atmosfeer geïsoleer is, hoe laer is die tritiumkonsentrasie. Wetenskaplikes vergelyk die tritiumkonsentrasie in reënwater met die titriumkonsentrasie in 'n grondwaterreservoir in dieselfde area. So kan hulle vasstel hoe gereeld die water aangevul word. <em>Grafika:</em> gebaseer op Alley <em>et al</em>, 1998).</p><p> </p><p><strong>Medianavrae</strong></p><p>Dr Jodie Miller</p><p>T: 021 808 3121</p><p>E:  <a href="mailto:jmiller@sun.ac.za">jmiller@sun.ac.za</a></p><p> </p><p>Mr Jared van Rooyen</p><p>M: +27 72 795 6776</p><p>E: <a href="mailto:16469003@sun.ac.za">16469003@sun.ac.za</a></p><p style="text-align:center;"><em>Uitgereik deur Wiida Fourie-Basson, Media: Fakulteit Natuurwetenskappe, Universiteit Stellenbosch </em></p><p style="text-align:center;"><em>T: 021 808 2684</em><em>     </em><em>E: </em><a href="mailto:science@sun.ac.za"><em>science@sun.ac.za</em></a><em>     </em><em>S: 071 099 5721</em></p>
Prof Eugene Cloete met nasionale toekenning vereerhttp://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=4920Prof Eugene Cloete met nasionale toekenning vereerCorporate Communication / Korporatiewe Kommunikasie<p><span></span>Prof Eugene Cloete, Viserektor vir Navorsing, Innovasie en Nagraadse Studies aan die Universiteit Stellenbosch (US), is Donderdag (29 Junie 2017) met ʼn Nasionale Wetenskap en Tegnologie Forum (NWTF)/ South32-toekenning vereer vir sy uitstaande bydrae tot navorsing en innovasie in Suid-Afrika.<br></p><p>Prof Cloete was ʼn wenner in die kategorie: Navorsing deur ʼn individu of span wat lei tot innovasie in ʼn organisasie. Hy het die toekenning ontvang vir sty teesakkie-waterfilter, Rotoscope en ander innoverende projekte.<br></p><p>Die jaarlikse NWTF/South32-toekenningsgeleentheid, wat in Kempton Park plaasgevind het, erken, vier en beloon uitnemendheid in wetenskap, ingenieurswese, tegnologie (WET) en innovasie in Suid-Afrika.</p><p>Prof Cloete doen reeds geruime tyd baanbrekerswerk oor die gebruik van nanotegnologie in die waterindustrie en het ʼn watersuiweringsfilter wat op funksionele nanovesels gebaseer was ontwikkel en gepatenteer. Dié uitvindsel, wat veral in landelike gebiede gebruik kan word, is in 2010 deur die tydskrif <em>Scientific American</em> gelys as een van die 10 idees wat die <span style="line-height:115%;font-family:calibri,sans-serif;font-size:11pt;">w</span><span style="line-height:115%;font-family:calibri,sans-serif;font-size:11pt;">ê</span><span style="line-height:115%;font-family:calibri,sans-serif;font-size:11pt;">reld </span>kan verander.</p><p>Onder Prof Cloete se ander belangrike watersuiweringstegnologieë tel Rotoscope, ʼn klein toestel om slym in water te moniteer, en ʼn bioreaktor om afvalwater in wynkelders te suiwer. Hy het ook ʼn leidende rol gespeel in navorsing oor die benutting van die son om opgevangde reënwater te suiwer.<br></p><p>Prof Cloete het twee suksesvolle waterinstitute by onderskeidelik die Universiteit van Pretoria (2004) en die US (2012) gestig. Hy het ook namens die Afrika-Unie ʼn netwerk van Sentrums van Uitnemendheid in waternavorsing in Suider-Afrika op die been gebring. Hy ontvang erkenning vir sy bydrae tot beleid met twee ministeriële aanstellings op die rade van die Wetenskaplike Nywerheids- en Navorsingsraad (2012) en die Waternavorsingskommissie (2014).<br></p><p>Prof Cloete se navorsing oor die gebruik van nanotegnologie in die waterindustrie het tot nege patente gelei, en aan hom verskeie toekennings besorg. Hier onder tel ʼn goue medalje van die Suid-Afrikaanse Akademie vir Wetenskap, die Suid-Afrikaanse Akademie vir Wetenskap en Kuns se Havenga-prys vir Biologie, en ʼn silwer medalje van die Suid-Afrikaanse Vereniging vir Mikrobiologie. Hy was ook gekies as ʼn genoot van die Amerikaanse Akademie vir Mikrobiologie, die Internasionale Watervereniging, die Suid-Afrikaanse Waterinstituut, en die <em>Royal Society of South Africa</em>.</p><p>Prof Cloete het baie eweknie-geëvalueerde wetenskaplike artikels, ses boeke en verskeie boekbydraes die lig laat sien, en tel ook onder die top 50 mees gesiteerde waternavorsers ter wêreld.<br></p><p>Hy het vir etlike jare as studieleier en medestudieleier vir baie magister- en doktorale studente opgetree. Baie van sy studente het reeds wêreldwyd hul merk gemaak.<br><br></p><p>​<br><br></p><p><br> </p>
Doen jou deel om water te bespaar!http://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=4947Doen jou deel om water te bespaar!Corporate Communication/Korporatiewe Kommunikasie<p>​Vanaf 17 Julie is Stellenbosch Munisipaliteit, net soos Stad Kaapstad, onderhewig aan vlak 4B-waterbeperkings. Hiervolgens word elke persoon beperk tot die gebruik van 87 liter drinkbare water per dag in totaal. Dit sluit dus in 'n persoon se totale watergebruik tuis en by die werk.</p><p>“Universiteit Stellenbosch besproei al vir 'n geruime tyd nie meer tuine nie. Eksotiese plantspesies word vervang met inheemse en endemiese plantspesies oor die lang termyn," sê John de Wet, Bestuurder: Omgewingsvolhoubaarheid by Fasiliteitsbestuur.</p><p>Die Universiteit doen ook die volgende om water te bespaar: </p><ul><li>Deurdringbare plaveisel om die ondergrondse waterdraers te hervul word op kampusse gebruik.</li><li>Landskapsterreine word ontwerp wat water terughou en so die absorpsie en stoor van water moontlik maak.</li><li>Gryswater word in beperkte hoeveelhede hergebruik. </li><li>Waterbesparende stortkoppe en toilette is op kampusse geïnstalleer.</li><li>Waterlekkasies word deurlopend getoets en herstel.</li><li> Reënwater word opgevang en hergebruik.</li><li>Waterkwaliteit word gemonitor vir besoedeling.</li></ul><p>“Elke personeellid kan op sy/haar manier 'n bydrae lewer om water te bespaar. Hier is 'n paar dinge wat jy kan doen om by jou kwota van 87 liter per persoon per dag te bly:"</p><ul><li>Stort slegs vir twee minute en gebruik 'n waterbesparende stortkop. Beperk die water as jy bad.  </li><li>Vang jou stort- en wasbakwater op en hergebruik dit om jou toilet te spoel of gebruik dit in die tuin.</li><li>Moenie kos onder lopende water ontdooi nie.</li><li>Gebruik 'n koppie water om jou tande te borsel en te skeer. Moenie die water laat loop nie.</li><li>Draai die kraan toe terwyl jy seep aan jou hande smeer om dit te was.</li><li>Wag totdat die wasmasjien vol is voor jy 'n bondel was.  </li><li>Was skottelgoed met die hand – dit gebruik tussen 10 en 30 liter water. 'n Skottelgoedwasser gebruik tussen 40 en 75 liter water per siklus.</li><li>Rapporteer lekkende krane, sproeiers en ander toestelle by (021) 808 4666<br></li></ul><p>Vir meer inligting, skakel John de Wet by <a href="mailto:jdewet@sun.ac.za">jdewet@sun.ac.za</a> of 021 808 9422.<br></p><p><br></p>
Mikrobioloog soek in alvalwater na alternatiewe antimikrobiese middelshttp://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=4953Mikrobioloog soek in alvalwater na alternatiewe antimikrobiese middelsCorporate Communication / Korporatiewe Kommunikasie<p>Munisipale afvalwater kan dalk 'n belangrike bondgenoot wees in die stryd teen antibioties- weerstandige bakterieë en swamme wat verskeie siektes veroorsaak.<br></p><p>Dít is een van die hoofbevindinge van 'n nuwe studie aan die Universiteit Stellenbosch (US).<br></p><p>“Sekere bakterieë in munisipale afvalwater produseer antimikrobiese verbindings (oftewel biosurfaktante) wat die groei van antibioties-weerstandige mikroörganismes, wat ernstige infeksies in mense veroorsaak, kan help keer," sê dr Thando Ndlovu, 'n na-doktorale genoot in die Departement Mikrobiologie aan die US. Ndlovu het onlangs sy doktorsgraad in Mikrobiologie aan die US onder leiding van prof Wesaal Khan van dieselfde departement verwerf.</p><div class="ms-rtestate-read ms-rte-embedcode ms-rte-embedil ms-rtestate-notify"><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/zk2D_fx17VU" frameborder="0" style="border:medium;"></iframe> </div><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;"><br> </p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Hy sê die vinnige toename in die groei van antibioties-weerstandige bakterieë was 'n belangrike rede vir sy soeke na nuwe antimikrobiese verbindings.</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">As deel van sy navorsing het Ndlovu monsters van afvalwater versamel en molekulêre en mikrobiologiese toetse gedoen op verskeie bakterieë wat in die water leef en die spesifieke antimikrobiese verbindings (oftewel biosurfaktante) produseer. Hy het twee bakteriële stamme geïsoleer waarvan die biosurfaktante effektief was teen antibioties-weerstandige bakterieë.<br></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Biosurfaktante word op natuurlike wyse deur bakterieë, swamme of gis geproduseer en kommersieel in sjampoe, stortseep en huishoudelike skoonmaakprodukte gebruik. Dié antimikrobiese verbindings word ook in die voedsel-, landbou-, kosmetiese- en mediese bedryf sowel as in die bioremediëring van die omgewing aangewend om bakterieë wat verrotting en siektes veroorsaak te verminder.<br></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;"> “Die twee bakterieë in my studie het biosurfaktante geproduseer wat die groei van belangrike siekteveroorsakende bakterieë, soos metisillien-weerstandige<span> </span><em>Staphylococcus aureus</em><span> </span>en gentamisien-weerstandige<span> </span><em>E. coli</em><span> </span>gekeer het. Hierdie bakterieë kan lewensgevaarlike infeksies in mense veroorsaak," sê Ndlovu.</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">“Dit is ʼn belowende bevinding omdat daar wêreldwyd berig word oor die aantal sterftes wat antimikrobiese weerstandige mikroörganismes veroorsaak. Dit word ook toenemend moeilik om hierdie organismes met huidige antibiotika te beveg."<br></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">“Die ontdekking van nuwe antimikrobiese verbindings is 'n prioriteit en biosurfaktant-verbindings kan moontlik gebruik word om nuwe antibiotika te ontwikkel vir die behandeling van verskeie infeksies wat deur antibioties-weerstandige bakterieë veroorsaak. Dié nuwe antibiotika kan uiteindelik huidige antibiotika wat nie werk nie in die toekoms vervang."<br></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Ndlovu sê sy studie het getoon dat munisipale afvalwater ideaal is vir die isolering van ʼn diverse groep bakterieë wat biosurfaktante produseer. Hierdie bakterieë kan benut word om biosurfaktant-verbindings vir kommersiële gebruik te produseer.<br></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">“Hoewel daar al verskeie studies gedoen is oor die isolering van bakterieë in besmette grond en ander omgewings wat biosurfaktante produseer, het die huidige studie gewys dat munisipale afvalwater benut kan word vir die isolering van verskillende bakterieë wat biosurfaktante produseer."<br></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">“Hierdie bakterieë floreer in besoedelde omgewings soos besmette grond of water. Hulle het die vermoë om ander bakterieë in dieselfde omgewing te oorheers omdat die biosurfaktant-verbindings hulle help om voedingstowwe te absorbeer en ook teen giftige stowwe beskerm."</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Ndlovu voeg by dat biosurfaktant-verbindings ook kan bydra tot die vermindering van sintetiese antimikrobiese middels wat byvoorbeeld vir skoonmaak en bedekkingsdoeleindes gebruik word om die vermeerdering van bakterieë wat siektes en verrotting veroorsaak te keer.<br></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Wat verdere navorsing betref, sê Ndlovu hy kyk nou hoe die biosurfaktant-verbindings wat antimikrobiese eienskappe bevat aangewend kan word.<br></p><ul style="color:#444444;text-transform:none;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;"><li><strong>Fo</strong><strong></strong><strong>to</strong>: Dr Thando Ndlovu in die laboratorium.<br></li><li><strong>Fotograaf</strong>: Stefan Els<br></li></ul><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;"><strong>SLEGS VIR MEDIANAVRAE</strong></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Dr Thando Ndlovu</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Departement Mikrobiologie</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Fakulteit Natuurwetenskappe</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Universiteit Stellenbosch</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Tel: 021 808 5803</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Sel: 073 630 7359</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">E-pos:<span> </span><a href="mailto:thandon@sun.ac.za" style="color:#663399;text-decoration:none;">thandon@sun.ac.za</a></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">             OF<br></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Martin Viljoen<br></p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Bestuurder: Media</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Korporatiewe Kommunikasie</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Universiteit Stellenbosch</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">Tel: 021 809 4921</p><p style="margin:0px 0px 10px;color:#444444;text-transform:none;line-height:1.6;text-indent:0px;letter-spacing:normal;font-family:"segoe ui",segoe,tahoma,helvetica,arial,sans-serif;font-size:13px;font-style:normal;font-weight:normal;word-spacing:0px;white-space:normal;orphans:2;widows:2;">E-pos:<span> </span><a href="mailto:viljoenm@sun.ac.za" style="color:#663399;text-decoration:none;">viljoenm@sun.ac.za</a><span> </span>​<br></p><p><br><br></p>
Nuwe kwalifikasie in waterprosesbestuur nader voltooiinghttp://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=5011Nuwe kwalifikasie in waterprosesbestuur nader voltooiingMedia and Communication, Faculty of Science<p>'n Interaktiewe werkswinkel om die inhoud van 'n nuwe beroepskwalifikasie vir waterprosesbestuur te ontwikkel, is van 19 tot 21 Julie by die Faure Waterwerke in die Wes-Kaap deur die Stellenbosch Universiteit Water Instituut (SUWI) aangebied.</p><p>Die deelnemers was verteenwoordigend van verskeie instansies in die watersektor, waaronder die beheerliggaam vir onderrig en opleiding in die energie en watersektor (EWSETA), die Water Instituut van Suider-Afrika (WISA), die munisipaliteite van die Stad Kaapstad, Drakenstein, Nelson Mandela Metro en Govan Mbeki, sowel as die Suid-Afrikaanse Nasionale Parkeraad, die Instituut vir Munisipale Ingenieurs van Suid-Afrika (IMESA), Randwater, kolleges van die Boland en Weskus en die Departement van Water en Sanitasie (DWS) se Waterdiensektor Leierskapsgroep (WSSLG).</p><p>Mnr. Manual Jackson, SUWI projekbestuurder, sê die raamwerk vir die ontwikkeling van die kwalifikasie is tydens 'n vorige werkswinkel op 24 April 2017 ontwikkel: “Gedurende hierdie werkswinkel is die motivering vir die ontwikkeling van die kwalifikasie en die ontwikkeling daarvan onderhewig aan die QCTO raamwerk bespreek. Na die werkswinkel is 'n werksgroep geïdentifiseer en die verskillende rolspelers se bydraes bevestig."</p><p>Die volgende instansies was by hierdie werkswinkel teenwoordig: die Suid-Afrikaanse Plaaslike Regering Ondersteuningsagentskap (SALGA), WISA, die munisipaliteite van Drakenstein, Swartland, Bergrivier, George, Swellendan, die Stad Kaapstad, Knysna en Mosselbaai, IMESA, DWS, asook die Tshwane Universiteit van Tegnologie (TUT) en die beheerliggaam vir onderrig en opleiding in plaaslike regeringsektor (LGSETA).</p><p>Tydens die volgende werkswinkel van 23 tot 25 Augustus by Randwater in Johannesburg sal die kwalifikasie gefinaliseer word. Daarna sal die dokumentasie gereed gemaak word vir registrasie van die kwalifikasie by die beheerliggaam vir Suid-Afrikaanse kwalifikasies (SAQA) vroeg in 2018.</p><p>Dit sal 'n nasionale kwalifikasie wees en belangstellendes behoort teen einde 2018 by enige opleidingsinstansie wat deur die Departement van Hoër Onderwys en Opleiding goedgekeur is, te kan inskryf.</p><p> <img src="/english/faculty/science/PublishingImages/News%20items/Watergovernance_grpoup_Aug2017.jpg" alt="" style="margin:5px;" /></p><p><em>Op die foto: Mnr Allan Blanckenberg (Stad van Kaapstad), Ms Kedibone Matampi (ILG), Mr Mlungis Hoco (Nelson Mandela Metro), Mr Manuel Jackson (SUWI), Ms Marcia Letlhake (Randwater), Mr Sydney Armoed (WISA), Mr Dewald van Staden (WISA), Ms Thandiwe Shashu (EWSETA), Mr Farouk Roberton (City of Cape Town),  Mr Ronald Brown (Drakenstein Municipality), Mr Lazarus Msibi (Govan Mbeki Municipality). Afwesig toe die foto geneem is: Mr Setsopo Tsibiso Maphutha (DWS), Mr Mario Bowers (WISA), Mr Linford Molaba (SANParks), Ms Renecia Wilson (EWSETA), Prof Alvin Lagardien (CPUT), Mr Tobile Gqili (Quality Council for Trade and Occupations), Ms Zandra Prinsloo (West Coast College), Mr Andre Muller (West Coast College), Mr Alie Crook (Boland College), Dr Elanna Bester (SUWI), Ms Hillary Siebritz (SUWI).</em> <br></p>
Smart-watermeter help skole water bespaarhttp://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=5018Smart-watermeter help skole water bespaarSandra Mulder<p>Elke druppel water tel beslis wanneer ʼn mens nie net water spaar nie, maar ook geld. Hiervan kan ʼn paar skole getuig wat verskeie finansiële uitdagings moet trotseer. </p><p>Die besparing van water en geld by skole het die fokuspunt geword vir ʼn projek wat deur prof Thinus Booysen en sy span van die Departement Elektriese en Elektroniese Ingenieurswese aan die Universiteit Stellenbosch (US) gelei word. Met die ontwikkeling van ʼn toestel wat watergebruik kan meet, is skole, huishoudings en ander instellings in staat gestel om watergebruik en uitgawes te minimaliseer.</p><p>Booysen sê op die oomblik is daar reeds vyf skole wat die nuwe tegnologie beproef. Hy hoop meer skole raak betrokke om nie net baie water te spaar nie, maar ook omdat die waterkoste in Stellenbosch sedert Julie vanjaar, meer as verdubbel het.</p><p>Dié slim watermeter word eenvoudig aan die munisipale watermeter gekoppel. Die meter rapporteer na ʼn webruimte bediener <em>(server)</em> via sellulêre, NB-IoT of Sigfox-netwerke. Inligting word beskikbaar gestel via ʼn web-toepassing en ʼn daaglikse verslag via e-pos. Waar daar skielike veranderings is, word die kliënt via ʼn SMS en e-pos daarvan in kennis gestel. </p><p>Die elektroniese data van die meter vertel ʼn interessante storie oor die volumes water wat op sekere tye van die dag gebruik word. </p><p>Volgens Booysen word mense meer bewus van hul watergebruik ná die meters geïnstalleer is. Die bewustheid lei tot ʼn groot afname in watergebruik. Booysen sê dit is al waargeneem dat watergebruik in sommige gevalle met tot 68% gedaal het. </p><p>Kort nadat die projek by die Laerskool Stellenbosch ʼn paar maande gelede begin is, het die watergebruik van 35 kl. per dag na 11 kl. per dag afgeneem. In sommige gevalle kan die besparing per maand gelykwaardig wees aan die salarisse van twee junior onderwysers.  </p><p>Booysen het ook verwys na ʼn voorval by die skool waarin ʼn groot hoeveelheid watergebruik oor ʼn vakansietyd opgemerk is. ʼn Waterpyp het gelek en deur die watermeter het hulle daarvan bewus geword en kon sowat een miljoen liter watervermorsing gekeer word, vertel Booysen.</p><p>Jacques Horn, onderhoof by Laerskool Stellenbosch, sê die meter werk goed. “Ons het reeds baie water gespaar en elkeen is ook meer bewus van waterbesparing. Ons het selfs die watertoevoer na die badkamers aangepas." </p><p>ʼn Verdere oplossing was om die watertoevoer na die toilette met ʼn tydkontrolestelsel te koppel. So kon watertoevoer na die toilette laatmiddag gesluit word en weer die volgende oggend oopgemaak word. </p><p>Die projekkampioen by die Laerskool Eikestad, Dirk Coetsee, sê nadat die meter by sy skool geïnstalleer is, word minstens 3 kl. water per dag gespaar. “ Ons het opgemerk daar is watergebruik oor tye soos naweke wanneer daar niemand by die skool is nie. Toe ontdek ons ʼn waterlekkasie onder die grond."</p><p class="MsoNormal" style="margin:6pt 0cm;">Ander skole wat ook by die projek betrokke is, is die Laerskool A.F. Louw, Hoërskool Stellenbosch en Hector Peterson Sekondêre skool in Wallacedene.<span lang="EN-US" style="font-size:11pt;"><br></span></p><p class="MsoNormal" style="margin:6pt 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-size:11pt;">Die projek word tans deur die Universiteit se tegnologie-oordrag maatskappy, <a href="http://www.innovus.co.za/">Innovus</a><span style="color:black;">, gekommersialiseer en geïnkubeer by die Ne</span></span><span style="font-size:11pt;color:black;">dbank Universiteit Stellenbosch <a href="http://www.launchlab.co.za/">LaunchLab</a>, die US se besigheidsinkubator, via die </span><span lang="EN-US" style="font-size:11pt;">afwentelmaatskappy, Bridgiot <span style="color:black;">(Bridge to the Internet of Things). </span></span><span style="font-size:11pt;color:black;"></span></p><ul><li>Besoek Bridgiot se webblad by <a href="http://www.bridgiot.co.za/">www.bridgiot.co.za</a> vir meer inligting. Laerskool Stellenbosch se aanlyn “paneelbord" (dashboard) kan besoek word by <a href="http://lstellen.bridgiot.co.za/">http://lstellen.bridgiot.co.za</a>. Besoek 'n intydse webblad van die skole hier: <a href="http://www.schoolswater.co.za/">www.schoolswater.co.za</a><br></li></ul><p><strong>Onderskrif: Prof Thinus Booysen sit by sy lessenaar met die data van 'n Stellenbosch-skool oop op sy rekenaarskerm.</strong><br><br></p>
Developing Critical Mass - Colleges and Municipalitieshttp://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=5110Developing Critical Mass - Colleges and MunicipalitiesManuel Jackson<p style="color:#333333;font-family:"noto sans", sans-serif;font-size:12px;background-color:#ffffff;text-align:justify;"><span class="ms-rteStyle-Normal">A group of 25 municipal officials and educators from Technical Vocational Education and Training (TVET) colleges in the Western Cape attended the first Water Governance for Water Leaders learning program at Stellenbosch University (​SU). <br></span></p><p style="color:#333333;font-family:"noto sans", sans-serif;font-size:12px;background-color:#ffffff;text-align:justify;"><span class="ms-rteStyle-Normal">The program, presented by the SUWI ​</span><span class="ms-rteStyle-Normal">in partnership with its </span><a href="/english/faculty/economy/spl" style="color:#666666;"><span class="ms-rteStyle-Normal">School of Public Leadership</span></a><span class="ms-rteStyle-Normal"> (SPL), was developed specifically for municipal councilors and officials by the SPL's Prof. Erwin Schwella in collaboration with several experts in the water sector. The project is based on an Energy Water Sector Education Training Authority (EWSETA) initiative to develop capacity of TVET colleges in training delivery related to water treatment.</span></p><p style="color:#333333;font-family:"noto sans", sans-serif;font-size:12px;background-color:#ffffff;text-align:justify;"><span class="ms-rteStyle-Normal">Prof. Schwella says the course connects the fields of lea​dership development, practices in water governance and leadership innovation in public water utilities and institutions by way of comparative and relevant case studies. </span></p><p style="color:#333333;font-family:"noto sans", sans-serif;font-size:12px;background-color:#ffffff;text-align:justify;"><span class="ms-rteStyle-Normal">The course, which is registered with SU and holds nine credits on level eight of the National Qualifications Framework, took place from 6 to 10 February 2017. </span></p><p style="color:#333333;font-family:"noto sans", sans-serif;font-size:12px;background-color:#ffffff;text-align:justify;"><span class="ms-rteStyle-Normal">Municipal officials from Hessequa, George, Knysna, Swellendam and the City of Cape Town attended, as well as educators and officials from Boland College, South Cape College, Northlink College and representatives from various non-governmental organizations and small to medium-sized enterprises (SMEs) operating in the water sector. A representative of the policy and regulation division of the Department of Water and Sanitation attended as an observer.</span></p><p style="color:#333333;font-family:"noto sans", sans-serif;font-size:12px;background-color:#ffffff;text-align:justify;"><span class="ms-rteStyle-Normal">During the course, participants had to complete a class-based group project and an examination at the end of the program. Participants also have to submit an individual assignment by the end of February, after which the successful candidates will receive a Certificate of Competence. ​</span></p><p style="color:#333333;font-family:"noto sans", sans-serif;font-size:12px;background-color:#ffffff;text-align:justify;"><span class="ms-rteStyle-Normal">During this week, they were also addressed by a panel of experts in the water industry. They were Dr. Thokozani Kanyerere, senior lecturer in hydrology at the Institute for Water Studies at the University of the Western Cape (UWC), Prof. Jaqui Goldin, extra-ordinary professor of anthropology and water sciences at UWC, Ms. B.D. Hene, director: policy and regulation in the Department of Water and Sanitation (DWS), and Mr. George Tsibane, consultant and former chief director in the DWS.  </span><br></p><p style="color:#333333;font-family:"noto sans", sans-serif;font-size:12px;background-color:#ffffff;text-align:justify;"><span class="ms-rteStyle-Normal">The next course will take place between the 31st July and 4th August 2017 at Buffalo City TVET College in the Eastern Cape. The course participants include academic staff from TVET colleges Buffalo City, Lovedale, East Cape Midlands, Umfolozi (Kwazulu Natal), and senior officials from Amatola Water Board, Buffalo City Municipality, Nelson Mandela Metro, and the Department of Water and Sanitation (Eastern Cape).</span></p>
Post-doktorale Navorsingsgenootskap - Afvalwater-Epidemiologiehttp://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=5421Post-doktorale Navorsingsgenootskap - Afvalwater-EpidemiologieProf Gideon Wolfaardt<p>​<span style="text-align:justify;"><strong>Omvang van navorsing: </strong>Die navorsing behels interdissiplinêre samewerking tussen die Universiteit Stellenbosch en die Universiteit van Bath, met die fokus op die ontwikkeling van 'n real-time gemeenskapswye vroeë waarskuwingstelsel vir volksgesondheid wat gebaseer is op die meting van biomarkers vir siekte, onwettige dwelmgebruik patrone en endokriene ontwrigtings en ander mikrobesoedelstowwe in munisipale afvalwater en riviere.</span></p><p style="text-align:justify;">Die postdoktorale kandidaat sal die geleentheid hê om op individuele navorsing te werk, sowel as om binne 'n span (doktorale en meestersgraadstudente) te werk, en daarnaas ervaring op te doen in toesig sowel as die bestuur van 'n internasionale samewerkingsprojek.</p><p style="text-align:justify;"><strong>Gasheer:</strong> Departement Mikrobiologie en Universiteit Stellenbosch Waterinstituut. </p><p style="text-align:justify;"><strong>Vereistes: </strong>PhD (moet binne die afgelope vyf jaar gegradueer het) Vorige ervaring in die tegniese kundigheid wat nodig is vir chemiese en biologiese waterkwaliteitmonitering, afvalwaterreaktore / stelsels, metaboliese mikrobiese aktiwiteit assesserings en waterstelsel ekologie. Daarbenewens moet vorige ervaring in onafhanklike projekontwerp en -bestuur gedemonstreer word.</p><p style="text-align:justify;">Vertroudheid met die afvalwaterbedryf, omgewingsbeleid en -bestuur, studieleiding, en kommunikasie tussen regerings-, industriële en akademiese rolspelers.<br></p><p style="text-align:justify;">Na-doktorale navorsingsgenote kwalifiseer nie vir werknemervoordele nie, aangesien hulle as navorsingsgenote geregistreer is en hul beurse toegeken word belastingvry.​<br></p><p style="text-align:justify;"><strong>Diensaanvaarding:</strong> So gou as moontlik​<br></p><p style="text-align:justify;"><strong>Sluitingsdatum:</strong> 30 Maart 2018</p><p style="text-align:left;"><strong>Navrae: </strong>Stuur 'n aansoekbrief, vergesel van 'n omvattende curriculum vitae, insluitend die lys van publikasies en die name en kontakbesonderhede van ten minste twee skeidsregters, aan prof. Gideon Wolfaardt by die volgende e-pos adres: <a href="mailto:gmw@sun.ac.za">gmw@sun.ac.za</a><br></p>
Kort kursus Waterbehandeling Prosesbestuur TVET Dosente Drakenstein Munisipaliteithttp://www.sun.ac.za/afrikaans/Lists/news/DispForm.aspx?ID=5501Kort kursus Waterbehandeling Prosesbestuur TVET Dosente Drakenstein MunisipaliteitMr Chris Swartz<p>​N Nuwe kortkursus oor water- en afvalwaterprosessebestuur beoog om die opleidingskapasiteit van TVET-dosente in die Suid-Afrikaanse watersektor te verhoog.</p><div>Die kursus, geakkrediteer deur die Universiteit Stellenbosch, hou vyf krediete op vlak sewe van die Nasionale Kwalifikasieraamwerk. Dit is in samewerking met die Universiteit Stellenbosch Waterinstituut ontwikkel as deel van 'n inisiatief van die Energy Water Sector Education Training Authority (EWSETA).<br></div><div>Die kursus, wat vir die eerste keer in September 2017 in die Limpopo-provinsie aangebied is, gevolg deur 'n tweede aanbod by Drakenstein Munisipaliteit, is gefasiliteer deur mnr. Chris Swartz, 'n watergebruiks ingenieur met meer as 25 jaar ondervinding in die watersektor. Die kursus wat in die Paarl aangebied word, was dosente van vyf TVET-kolleges, waaronder Boland Kollege, Kollege van Kaapstad, Northlink College, Suid-Kaap Kollege en Weskus Kollege, asook personeel van die Stad Kaapstad en Drakenstein munisipaliteite.</div><div><br></div><div>Die Drakenstein Munisipaliteit se Uitvoerende Direkteur van Korporatiewe Dienste, mnr. Seraj Johaar, het die amptelike opening voorsit, terwyl dr. Antoinette Smith Tolken, direkteur van die afdeling vir sosiale impak, die Universiteit Stellenbosch verteenwoordig het. Manuel Jackson van die US Waterinstituut (SUWI), sê ingenieurs, bestuurders, besluitnemers, munisipale en industriële bedrywighede en instandhoudingspersoneel, sowel as dosente by TVET-kolleges en universiteite, sal baat vind by hierdie kursus: "Die doelwit is om te voorsien die Suid-Afrikaanse watersektor met 'n hoëvlak oorsig van die kernbeginsels en bestuurskonsepte van water- en afvalwaterbehandeling. Die kursus is so ontwerp dat tutors, opleiers, sowel as ingenieurs en amptenare van die drie regeringsvlakke in staat is om water- en afvalwaterbehandelingsprosesse te kies en toe te pas om spesifieke waterbehoeftes te voorsien. Die kursus stel ook deelnemers in staat om bedryfs- en instandhoudingsplanne vir water- en afvalwaterbehandelingsaanlegte te evalueer en ontwerp. "</div><div> </div><div>Die volgende aanbod van hierdie kursus vind plaas by die NKANGALA Tegniese Beroepsonderwys en Opleiding (TVET) Kollege in Mpumalanga.</div><div>Vir meer inligting oor die kort kursus, kontak mev. Hillary Siebritz by 021 808 9514.<br><br></div>